Annies borg

Hva er bedre enn å få en fridag midt i uka? Sikkert masse, men idag var den veldig kjærkommen. Våknet med hodepine fra Hell, og tenkte at den skal jeg glatt klare å overse eller høre om du vil. De banker høyt de som holder på der inne, så det er ikke umulig at hørselsvern hadde vært tingen. Uansett, jeg satte i gang med støvsuging, rydding av papir og plast, og så ut på tur i det flotte været. Hadde jo et ørlite håp om at repetisjonen jeg drev med skulle opphøre, men neida… jeg klarte fint å minne meg selv på den jævla hodepinen når jeg kom hjem igjen. Såh, da var det nok lurt å sove litt, så det ble også forsøkt. Hjalp det? Nope… Neste på tapetet var Egon med lillefamilien, det vil si jentene, far og meg. Jeg tror kanskje de som jobbet der trodde at det var jentene, mannen min og meg, så jeg får prøve og forklare dem senere. :) Og der, akkurat der, forsvant hodepinen! Hvorfor gikk jeg ikke dit før da?! Neste gang skal jeg det iallefall. ;)

En dag igjen å jobbe før jeg tar helg, auda, så vondt. :D Egentlig kunne jeg tenkt meg en komplett fri for avtalehelg, men det ser ut som det blir bort på middag både fredag og lørdag. Og når jeg tenker meg om, så er det egentlig innmari praktisk nå, for her fryser vi nesten i hjel. Vi har egentlig planer om å besøke folk fra nå og til vinteren er over, da sparer vi strømutgifter, og slipper å fryse. Om noen ønsker å besøke oss, så må vi bare si at vi er opptatt. Et annet alternativ er å flytte til far i vinterhalvåret, så foreslo han at han kunne bo her. Lurt altså! Onepiece er også med på alternativlisten, da er det plass til masse klær under, og vi kan fortsatt spare strøm. Flytte kan man også gjøre, men det er litt komplisert akkurat nå, men absolutt et ønske. *Ønske seg til jul*

Egentlig skulle jeg vel ha lagt meg for 4 timer siden, men det er da så utrolig kjedelig. Det er mye bedre å sitte her, spesielt med tanke på at jeg skal ha tidligvakt på mandag, for da blir jeg så trøtt. Det er morsomt det. ;) Ingen vits i å ta sorgene på forskudd, de kommer nok uansett de. Akkurat nå har jeg vært midt i sorgen en periode. Iallefall har jeg ikke vært så lystig hverken på den ene eller andre måten. Det starter alltid ved fullmånetid, da bygger migrenen seg opp, og tar seg godt til rette noen dager. Det er ingenting annet jeg hater så mye her i verden som akkurat den, men dessverre så er det lite å gjøre med, annet enn å la det gå sin gang. Denne gangen var jeg så heldig å få oppkastsjau på toppen av det hele, så du kan tro formen var på topp… Not! Heldigvis går slike ting fort over, så selv om man ønsker at man heller kunne vært død i det øyeblikket du står på hodet i doskåla, så mener man ikke det når det hele er over. Kanskje man bare kunne vært død litt, og så våknet igjen? Jesus gjorde jo det, så hvorfor ikke jeg, liksom. :)

Nå er jeg iallefall på beina igjen, og slik går nå dagene…  For det meste går det i jobb, og tiden går så utrolig fort, føler at jeg ikke rekker noe annet nå. Men, det er godt å være i jobb igjen, så jeg klager ikke.

Snart langfri, og forhåpentligvis er formen på topp, så da kan jeg bare nyyyte litt fri og humre litt over de som må opp kl.06.00 en søndag. Noen gleder må man da ha. ;)

Hvis man velger å fokusere på det negative, så kommer «stormene» alltid tilbake, men det velger man da ikke. Selvom livet er som å kjøre berg-og-dalbane, så er det ikke dermed sagt at man behøver å skrike i hver eneste utforbakke. Ikke behøver man å krabbe i oppoverbakkene heller, men ta det som en utfordring å forsøke og komme seg opp med smilet i behold. Egentlig kan alt annet ligge igjen, men blir smilet og gleden borte, så føles alt tomt. Når du har kommet dit det er tomt, så kan det vel egentlig ikke bli verre? Da er det bare å fylle på med gode opplevelser, putte alle smil du får på veien ned i «smilelommen» å ta de frem ved behov.

Det er så fort gjort å glemme de små gledene som finnes rundt oss, men det er veldig enkelt å huske det negative, så enkelt at å repetere det flere ganger om dagen er helt greit. Slik at du ikke må finne på å glemme det liksom… Da er jeg i ferd med å plukke opp igjen den røde tråden, for hva er egentlig vitsen med å psyke seg ned? Hva er viten med å fortelle seg selv at nå kan du like gjerne grave deg ned, når det egentlig er å grave deg opp du skal? Ingen vits er det, overhodet ikke. Så, hvordan er det mulig å holde riktig fokus hele hele tiden? Spesielt hvis man bare har sovet 2 timer, hatt en helvetes dag og i tillegg repeterer for seg selv at det er slik denne dagen har vært og sikkert fortsetter… Når vi får vann i øret, så bøyer vi oss ned på siden og prøver å «riste» ut vannet, kanskje det hadde vært en idé å gjøre det når de dumme tankene kommer også? Om det ikke hjelper, så flytter man iallefall fokus. :)

«I don’t feel much like smiling today, if nobody minds…»

Det er alltid noen der ute som bryr seg, bare man tør å fortelle… Det kan snu en «miste alt i gulvet-dag», til en mye bedre dag. Mulighetene ligger rett foran oss, grip den, det er nå du kan gjøre noe med det – ikke vent til en annen dag…

En enkel oppsummering av den siste tiden egentlig, ikke så mye annet enn jobbing som har skjedd her i det siste. Det tar tid å omstille seg, og det merkes at man har vært utenfor arbeidslivet en stund. Men, det er utrolig godt å være i gang igjen, og etterhvert kommer man sikkert i vater. :)

Noen turer har det blitt og kaféturer, så litt orker man da utenom. I helgen er det helgejobbing, og siden det er fotballcup i helgen, blir det nok å gjøre. Unger som maser, og masse støy… jooooooda, det er så fint så. :)

Litt bilder fra siste tur.

har man visst ikke vondt av. :)

Igår oppdaget jeg en perle ikke så langt fra her vi bor. Været hjalp jo til en del, for det hadde ikke blitt det samme i regnvær. Det ble så nært perfekt som det kunne blitt, en fest med helt nye mennesker, som jeg lever lenge på. Jeg tror jeg får en herlig gjeng med kollegaer. Stemningsbilder følger.

Noen tøffinger badet.

..mens de andre tøffingene nøt utsikten. ;)

Så vakkert kan det altså være en sommerdag i august...

Det ble etterhvert veldigveldig mørkt, og det var ikke vår skyld at vi fant veien tilbake. :D Litt flaks skal man ha.

På en skala fra 1-10, hvor glad kan du bli? Jeg har nesten bikket over av glede idag, drømmejobben ble MIN, og jeg tror ikke det er sant! Klyper meg i armen, og det gjør vondt – så da er det nok sant. ;) Tror jeg klarte å samle sammen alt av flaks som var mulig, og er bare så utrolig glad for å starte på nytt… igjen.

Nå kan høsten bare komme egentlig, jeg vil begynne og jobbe. Hehe. Det beste er at jeg skal bli her, jeg trenger ikke å flytte, jeg har 5 min å gå til jobb og får jobbe med det jeg liker best, hurra!

Imorgen går turen til Notodden og bluesfestival, det skal feires 4 dager til ende, så da er det best det blir fint vær og stormende jubel i Telemarken. :)

Jeg tror jeg har funnet opp et nytt ord, og fant iallefall ikke noe bedre ord en «prioriteringsfrihet» for å beskrive. Det har seg slik at jeg har frihet til å gjøre akkurat det jeg vil, reise hvor jeg vil, spise hvor jeg vil og kjøpe hva jeg vil. Problemet er at pengene ikke strekker til, så jeg må altså prioritere. Akkurat det er veldig vanskelig, når man egentlig vil det meste, og har lyst på så mye. Altså; når du har igjen 113 kr på konto, så er det selvsagt brød og pålegg som er viktigst… Men, når man har knekkbrød og ost, så kan man prioritere å gå på kafé, ikke sant? Ja, da er du med, fint! :)

Valget er tatt, men det er ikke dermed sagt at det blir noe enklere. Det er jo ikke gratis å gå på kafé liksom. Så da er man i gang igjen; ostekake eller vaffel? Ostekaken frister, men skal man ha kaffe eller te til, så må det bli vaffel. Og vaffel med jordbærsyltetøy og rømme ER jo godt. Det er bare så forbanna synd at de må friste med den idiotiske ostekaken i tillegg! Det hadde vært så mye enklere hvis det ikke var så mange valg overalt. Utrolig nok fikk jeg igjen hele 65 kr etter at jeg tok det rette valget, og kunne uten å gjøre en mine (kafébetjeningen skulle jo ikke merke noe), spandere vaffel på datter også. :)

I hele sommer har det skjedd enormt mye i distriktet vårt, og da er det igjen tid for å prioritere. Hva skal man være med på, og hva har man råd til? Det er jo fristende å legge til side et par regninger, så man kan få med seg alt – men det er ikke noe alternativ. Derfor er det veldig kjekt å bo nære byen, så får man likevel med seg litt i form av at man hører musikken opp på verandaen. Klart det hadde vært en annen stemning hvis man var DER det skjedde, men det er ikke alltid det går. Tilskuer på verandaplass er ikke så aller verst det heller. :)

Til tross for dårlig økonomi har jeg så langt hatt en veldig fin sommer, med flere opplevelser som ikke har kostet skjorta. Nå skal jeg en uke til Sørlandet, etter det blir det en langhelg på Notodden – blir det igjen noen kroner så får jeg meg kanskje en helgetur til, men det gjenstår å se.

De som hevder at penger ikke betyr noe, de har nok aldri opplevd å prioritere… Kanskje betyr de ikke noe, men jammen er de kjekke å ha! :)

Et øyeblikk

ta vare på det

det kommer aldri igjen…

Legg det i en usynlig boks

hent det  frem

som en gammel god venn…

Et øyeblikk er viktigere enn du tror

ikke hast forbi

la det sette spor…

Det kommer dager du vil minnes

og smile i ditt sinn

da er det så viktig at det finnes…

De små øyeblikk

de du var tilstede i

din egen historikk…

@nnie

Mer fjell

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre –
fjell.

Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Hvis du trodde det var jeg som hadde skrevet diktet, så må jeg nok skuffe deg å si at det var et utdrag fra diktet «Mer Fjell» av Rolf Jacobsen. ;)

Har hatt en kjempefin helg på fjellet, rekrasjon, soling, grilling, turgåing, vindrikking, m.m. Bedre kan det nesten ikke bli. :)

Det blir nok flere fjellturer i sommer, og jeg gleder meg! :)

Det blåser så voldsomt ute nå at bikkja fikk så voldsom bakoversveis, at den knapt var til å kjenne igjen. Det var godt den sto bånd, hvis ikke hadde han vel blåst til sjøs. En kan jo undre seg over om dette er normalt i juni, eller om det er som Juster ville sagt; «Mooot normalt». Uansett, ufrivillig bakoversveis får man hvis man beveger seg utenfor døren, det er fånyttes å ordne håret liksom. Mon tro om det er det den kommende svenske prinsen har tenkt også?

På en måte er det trist at han har så lite fjong frisyre, og er så kjedelig ordentlig, men samtidig så får han jo kronprinsessen til å stråle ennå mer. Kanskje han er smartere enn han ser ut? Nå er ikke jeg så veldig opptatt av dette sånn egentlig, men alle aviser og alle tv-kanaler fokuserer på det, og da blir man revet med. Hørte jeg hvit løgn? Jo, kanskje litt, for jeg må jo bare innrømme at jeg sitter og småsmiler litt av hele greia. Men, bakoversveis får jeg ikke. :)

Vi bruker en del morsomme synonymer egentlig, og akkurat nå får jeg bakoversveis av været mens andre får hakeslepp av dårlig fotball. Jeg vet ikke hva som er best jeg?  :)