Så satt man her da…
Egentlig skulle jeg vel ha lagt meg for 4 timer siden, men det er da så utrolig kjedelig. Det er mye bedre å sitte her, spesielt med tanke på at jeg skal ha tidligvakt på mandag, for da blir jeg så trøtt. Det er morsomt det. ;) Ingen vits i å ta sorgene på forskudd, de kommer nok uansett de. Akkurat nå har jeg vært midt i sorgen en periode. Iallefall har jeg ikke vært så lystig hverken på den ene eller andre måten. Det starter alltid ved fullmånetid, da bygger migrenen seg opp, og tar seg godt til rette noen dager. Det er ingenting annet jeg hater så mye her i verden som akkurat den, men dessverre så er det lite å gjøre med, annet enn å la det gå sin gang. Denne gangen var jeg så heldig å få oppkastsjau på toppen av det hele, så du kan tro formen var på topp… Not! Heldigvis går slike ting fort over, så selv om man ønsker at man heller kunne vært død i det øyeblikket du står på hodet i doskåla, så mener man ikke det når det hele er over. Kanskje man bare kunne vært død litt, og så våknet igjen? Jesus gjorde jo det, så hvorfor ikke jeg, liksom. :)
Nå er jeg iallefall på beina igjen, og slik går nå dagene… For det meste går det i jobb, og tiden går så utrolig fort, føler at jeg ikke rekker noe annet nå. Men, det er godt å være i jobb igjen, så jeg klager ikke.
Snart langfri, og forhåpentligvis er formen på topp, så da kan jeg bare nyyyte litt fri og humre litt over de som må opp kl.06.00 en søndag. Noen gleder må man da ha. ;)
