Bloggnorge.com // Annies borg
Start blogg

Annies borg

Reiser og turer, hverdag og grublerier.

Arkiv for: mai, 2010

In the summertime…

Kategori: Innlegg | 0 kommentarer » - Publiser søndag 30. mai , 2010 kl. 23:38

Det blir lite oppdatering her når været er så bra, men det blir desto mer bilder og utekos av det. ;) Måtte det vare lenge dette været, vi trenger hver solstråle vi kan få.

Verandakos i solen

Herlig sommerstue

Grillprinsessene. :)

Nam nam :)

Har du forresten planer om ny vask, så kom jeg over en morsom idé, vil tro den faller best i smak hos menn, men den var slettes ikke dum. ;)

Here comes the sun

Kategori: Innlegg | 1 kommentar » - Publiser torsdag 6. mai , 2010 kl. 03:26

Sooool, sol, herlige sol! :) Vi spratt ut på tur idag, det er bare så enkelt når sola skinner. Skremmende at været skal styre hva jeg skal gjøre, men med sur vind og regn i kastene, frister det ikke så veldig å gå utenfor døra. Men, idag var det nydelig, og her er glimt av dagen.

Bassengparken i all sin prakt

En perle i nærmiljøet

Helt utrolig at parken ligger der så alene, den blir ikke mye brukt, enda så fint det er. Det blir nok noen lunsjturer dit i sommer, idyyyyyyll.  :)

«Nei men HEY, det var lenge siden!»

Kategori: Innlegg | 0 kommentarer » - Publiser mandag 3. mai , 2010 kl. 17:47

«Eh… hei ja, og like så»… svarte dumme meg. Det var meg hun sa det til, smilende og oppriktig glad for å se meg. Jeg kan ikke erindre at jeg har sett dama før jeg, og måtte jo bare stotre frem noe uten å vite hva jeg skulle strotre frem. Pinlig og flaut! Hun kom jo med de sedvanlige strofene; «Hvordan har du det da?», «Hva har du gjort i det siste», osv osv. Og det krever motspørsmål, som er veldig vanskelig, siden jeg overhodet ikke visste hva jeg skulle spørre henne om. Heldigvis ga hun meg et bittelite hint så jeg fikk en bitteliten knagg å henge henne på, men det har fortsatt ikke ringt noen bjeller. Jeg vet rett og slett ikke hvem hun er. Det siste hun sier når jeg går er; «Vi må treffes snart, det hadde vært veldig koselig». Jaja, klart det hadde vært koselig, hun virket da som en treffbar dame hun, men hvordan i hule heiteste skal man få til det da?? Jeg vet ikke hvor jeg finner henne, og jeg tviler på at hun vet hvor hun finner meg også… (Da burde jeg vel visst hvem hun var?). Vi har nok en felles bekjent, og jeg er ganske sikker på at det er derfor hun kjenner meg. Litt trist at jeg ikke kjenner henne, men det er koselig at noen blir så glad for å se meg, det setter jeg pris på. ;)

Det var på dagens tur jeg traff damen, og selv om hun forvirret meg, så var det andre tegn som var mer enn gjenkjennende heldigvis. Jeg konstaterer derfor at jeg ikke har alzheimer likevel. *Lettet* Vårtegnene  nekter å la de fire årstidene på en gang ødelegge, de bryter seg frem både her og der, og det gleder en innestengt sjel.

Snø og kald vind fra «morgenen» av stoppet ikke disse utbryterblomstene, de popper opp på de utrolige plasser uansett og heldigvis. Det er bare det beste vårtegnet vi kan få. Og like etter kommer hvitveisen, det kan nesten ikke bli bedre.

Selveste fabrikkeier Hans Mustad var også på plass, som så mange år tidligere, han sitter der og skuer utover sitt fabrikkområde, og er en staselig mann.

Dette monumentet har også stått på samme sted i alle år (iallefall siden 1921), ikke vet jeg hvorfor, men noe må det da være. Tror det må undersøkes videre, ja.

Vi gikk langs elva idag, der Oscar kan løpe fritt. Det koser han seg stort med, mange gode dufter overalt vet du, og da snakker jeg ikke om blomster…

Imorgen skal jeg prøve og unngå folk, så slipper jeg å undres over hvor jeg har de i fra, det er enklere slik. ;)

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.

Kategori: Innlegg | 0 kommentarer » - Publiser søndag 2. mai , 2010 kl. 03:43

Det sier man til seg selv for å trøste, akkurat som mor sa til «pjokken» når han kom hjem med sin første løvetann. Det er jo en mestringsfølelse det å vinne og virkelig føle at man får til. Et adrenalinkick – der og da. Men, jammen ligger det en god porsjon mestring i å tape også, spesielt når det blir synlig for «alle».                                                                 

Du kom som forholdsvis anonym, men lyste utover hele lokalet etterhvert både med navn og tapsresultat. Neste gang blir du lett å peke ut, for du var jo den som tapte! Ikke nok med det, du får utdelt sko som bare er en klovn verdig, og det var egentlig bare den røde nesen som manglet for at det hele skulle blitt komplett.

Nå skal ikke jeg fremstå som den dårlige taperen her, for jeg tåler fint å tape av og til. Problemet er å tape hver gang, at du alltid sitter igjen med svarteper – da er det morsommere å lese en god bok, så kan de som tåler det spille. ;)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.