«Nei men HEY, det var lenge siden!» - Annies borg
Bloggnorge.com // Annies borg
Start blogg

Annies borg

Reiser og turer, hverdag og grublerier.

«Nei men HEY, det var lenge siden!»

Kategori: Innlegg | 0 kommentarer » - Skrevet mandag 3. mai , 2010 kl. 17:47

«Eh… hei ja, og like så»… svarte dumme meg. Det var meg hun sa det til, smilende og oppriktig glad for å se meg. Jeg kan ikke erindre at jeg har sett dama før jeg, og måtte jo bare stotre frem noe uten å vite hva jeg skulle strotre frem. Pinlig og flaut! Hun kom jo med de sedvanlige strofene; «Hvordan har du det da?», «Hva har du gjort i det siste», osv osv. Og det krever motspørsmål, som er veldig vanskelig, siden jeg overhodet ikke visste hva jeg skulle spørre henne om. Heldigvis ga hun meg et bittelite hint så jeg fikk en bitteliten knagg å henge henne på, men det har fortsatt ikke ringt noen bjeller. Jeg vet rett og slett ikke hvem hun er. Det siste hun sier når jeg går er; «Vi må treffes snart, det hadde vært veldig koselig». Jaja, klart det hadde vært koselig, hun virket da som en treffbar dame hun, men hvordan i hule heiteste skal man få til det da?? Jeg vet ikke hvor jeg finner henne, og jeg tviler på at hun vet hvor hun finner meg også… (Da burde jeg vel visst hvem hun var?). Vi har nok en felles bekjent, og jeg er ganske sikker på at det er derfor hun kjenner meg. Litt trist at jeg ikke kjenner henne, men det er koselig at noen blir så glad for å se meg, det setter jeg pris på. ;)

Det var på dagens tur jeg traff damen, og selv om hun forvirret meg, så var det andre tegn som var mer enn gjenkjennende heldigvis. Jeg konstaterer derfor at jeg ikke har alzheimer likevel. *Lettet* Vårtegnene  nekter å la de fire årstidene på en gang ødelegge, de bryter seg frem både her og der, og det gleder en innestengt sjel.

Snø og kald vind fra «morgenen» av stoppet ikke disse utbryterblomstene, de popper opp på de utrolige plasser uansett og heldigvis. Det er bare det beste vårtegnet vi kan få. Og like etter kommer hvitveisen, det kan nesten ikke bli bedre.

Selveste fabrikkeier Hans Mustad var også på plass, som så mange år tidligere, han sitter der og skuer utover sitt fabrikkområde, og er en staselig mann.

Dette monumentet har også stått på samme sted i alle år (iallefall siden 1921), ikke vet jeg hvorfor, men noe må det da være. Tror det må undersøkes videre, ja.

Vi gikk langs elva idag, der Oscar kan løpe fritt. Det koser han seg stort med, mange gode dufter overalt vet du, og da snakker jeg ikke om blomster…

Imorgen skal jeg prøve og unngå folk, så slipper jeg å undres over hvor jeg har de i fra, det er enklere slik. ;)

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.