Arkiv for: september 22nd, 2013
Å gå i dypet med høye kneløft …
It’s probably best to practice, or maybe not! ;)
For, det handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.
Det kan være greit å grave ferdig noen hull, så blir det ikke så mye arbeid den dagen man skal grave seg ned, men det er også mulig å la være. Hjernen er ganske enkel å lure egentlig, om du forteller den mange nok ganger at alt er bra, at livet er herlig, og samtidig både synger og danser litt, så blir man forbausende nok ganske så godt humør etterhvert. Noen sannhetens ord:
Å bruke energi på noe man ikke får gjort noe med, er utrolig dumt. Den energien kan man bruke på helt andre ting. Jeg har funnet ut at å komme seg ut i all slags vær, er terapi bedre enn noe annet, gratis er det også. Samtidig blir formen bra, humøret lettere og energien øker. Vi velger selv hvordan vi skal ha det, det er ingen andre som kan velge for oss, eller påføre oss noe om vi ikke vil. Så enkelt, men kanskje ikke like lett? Uansett er det verdt å gjøre et forsøk, for det er jo mye bedre å leve i lykken enn i sorgen. :)
Høstens fjelltur er over.
Høgde: 1740 moh
Startpunkt: Mugnestølen v/Mugna, Slettefjellvegen
Lengde: ca 6 km ein veg
Tidsbruk: ca 2,5– 3 timar ein veg
Rute: Sjå Turhandbok for Vang s. 29
Startpunkt: Mugnestølen v/Mugna, Slettefjellvegen
Lengde: ca 6 km ein veg
Tidsbruk: ca 2,5– 3 timar ein veg
Rute: Sjå Turhandbok for Vang s. 29
Det å planlegge høsttur er koselig og givende. Det finnes så mange flotte fjell i Norge, det er bare å velge og vrake. I år valgte vi Mugnetind, beskrivelse over. Den stemte ganske så bra, vi gikk i normalt tempo, hverken mer eller mindre vil jeg anta. Det som ikke lar seg planlegge er været, og denne gangen fikk vi et ufyselig vær. Det var tåke, regn og vind, og den ene dama (les: meg) hadde ikke kalkulert med så mye regn, så hun ble gjennomvåt. Den aller verste følelsen man kan ha, egentlig. Jeg hater å være gjennomvåt! Det er ikke helt greit å ta imot humoristiske kommentarer da, iallefall ikke når man ankommer Gjestegården man skal bo på og det eneste man ønsker er å få av seg klærne. Det gikk greit, men jeg bjeffet litt til eieren, slik at jeg fikk romnøkkelen fort. Å stå i dusjen og kjenne det varme vannet omslutte meg, det tror jeg må være en av de beste følelsene jeg har hatt på veldig lenge. :) Så fikk han se meg blid etterhvert, den spøkefulle. Regner med at det ble litt hyggeligere. ;)
Vi bodde på flotte Grønolen Fjellgard, veldig god mat og et hyggelig sted!
Denne turen skal gjentas, men da skal vi ha litt bedre vær har vi bestemt. Det er stor forskjell å komme på toppen i tykk tåke og vind, enn med strålende sol og vakker natur som man faktisk kan se. Next time …
Bratt, men helt overkommelig.
