Hun går til skolen,
Med masken på,
Ler og har det fint,
Alltid blid og glad,

Tror de…

Under masken er hun den jenta,
Dere ikke kjenner,
Smerten i henne brenner
Og tårene renner,
Stille og rolig i sitt mørke rom,
Det gjør vondt i hennes hjerte,

Det blør av smerte…

Når hun gråter,
Er det som i gåter,
Mystiske og hemmelighetsfulle dråper,
Hun unnskylder at det er gledestårer,
Og stråler med et blidt ansikt,
De tror på henne…

Men sannheten er, redsel og utrygghet…

Hver tåre har sin egen historie,
Hver tåre bærer en spesiell episode,
Hvorfor fylles øynene hennes med tårer,
Hvem er det som sårer?
Kjærlighet? Trygghet?

Livet har sviktet henne…

Se henne dypt i øynene,
Da vil du se smertens farge i dem,
Se på smilet hennes,
Du vil se at smilet er falskt,
Hun skjuler de vonde følelsene sine,
Gjemmer smerten bak en høy latter,
Når hun ser på sitt eget liv,
Føles det som å bli stukket av en kniv,

I hjertet…

Masken blir halvveis tatt av,
Hun ser på vennene sine
«Jeg har det bra» sier hun mykt
Og smiler et svakt smil,
Hør nøye etter,
Du vil høre smerten i stemmen,
En liten tåre triller nedover kinnet,
«Jeg har det bra»
Tårene stemmer,

De sanne ord hun gjemmer…
__________________

Vet ikke hvem som er forfatteren her, men i dette diktet tror jeg mange vil kjenne seg igjen. Nydelig var det…