Arkiv for: september 17th, 2010
Storms never last, do they baby?
Hvis man velger å fokusere på det negative, så kommer «stormene» alltid tilbake, men det velger man da ikke. Selvom livet er som å kjøre berg-og-dalbane, så er det ikke dermed sagt at man behøver å skrike i hver eneste utforbakke. Ikke behøver man å krabbe i oppoverbakkene heller, men ta det som en utfordring å forsøke og komme seg opp med smilet i behold. Egentlig kan alt annet ligge igjen, men blir smilet og gleden borte, så føles alt tomt. Når du har kommet dit det er tomt, så kan det vel egentlig ikke bli verre? Da er det bare å fylle på med gode opplevelser, putte alle smil du får på veien ned i «smilelommen» å ta de frem ved behov.
Det er så fort gjort å glemme de små gledene som finnes rundt oss, men det er veldig enkelt å huske det negative, så enkelt at å repetere det flere ganger om dagen er helt greit. Slik at du ikke må finne på å glemme det liksom… Da er jeg i ferd med å plukke opp igjen den røde tråden, for hva er egentlig vitsen med å psyke seg ned? Hva er viten med å fortelle seg selv at nå kan du like gjerne grave deg ned, når det egentlig er å grave deg opp du skal? Ingen vits er det, overhodet ikke. Så, hvordan er det mulig å holde riktig fokus hele hele tiden? Spesielt hvis man bare har sovet 2 timer, hatt en helvetes dag og i tillegg repeterer for seg selv at det er slik denne dagen har vært og sikkert fortsetter… Når vi får vann i øret, så bøyer vi oss ned på siden og prøver å «riste» ut vannet, kanskje det hadde vært en idé å gjøre det når de dumme tankene kommer også? Om det ikke hjelper, så flytter man iallefall fokus. :)
«I don’t feel much like smiling today, if nobody minds…»
Det er alltid noen der ute som bryr seg, bare man tør å fortelle… Det kan snu en «miste alt i gulvet-dag», til en mye bedre dag. Mulighetene ligger rett foran oss, grip den, det er nå du kan gjøre noe med det – ikke vent til en annen dag…